Porec Byen vi kommer tilbake til
© Ståle Aabø 2019
Campingtur.no
Porec Porec er en av de virkelig vakre og gamle byene langs vestkysten av Istriahalvøya. Deler av byen er bygget på eldgammelt vis, på en odde ut i havet, slik at den skulle være lett å forsvare mot fiender som kom både sjøveien og fra land. Porec har en trivelig historisk bykjerne, og en populær gjestehavn for fritidsbåter. Det er mange som ankommer vakre Porec via Adriaterhavet. Porec er også kjent som en av Kroatias store kulturbyer. Porec ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven i år 1997, på grunn av sin spesielle bysantinske og Ravenna-inspirerte tidlige kirkearkitektur, Euphrasius’ basilikakirke, med tilknyttede bygninger og interiører helt tilbake til ldkristen tid på 300-tallet.
Porec er den største turist-destinasjonen på Istria-halvøya med over 15.000 hotellsenger. På begge sider av byen er kystlinjen småkupert med svalberg og småklipper, avbrutt av lune bukter med badestrender, noen ganger med sand, andre ganger bestående av småstein. Mange av hotellene ligger ved buktene, og trafikken av mennesker inne i gamlebyen og havnen trenger derfor ikke være påtrengende. Vi har besøkt byen hvert år siden 2011 og opplevde byen som trivelig, åpen og spennende, med masser av severdigheter fra tidligere tider. Porec er blitt vår feriefavoritt. Gamlebyen er bilfri, og det finnes parkeringsplass like ved sentrum. Det er en mengde smug og smågater på kryss og tvers av odden som gamlebyen ligger på, og mange steder står bymuren fra romertiden og senere middelalderen ennå. I den koselige gamlebyen finnes det en rekke kafeer og restauranter med utendørs servering. Før middelalderen var Istria en provins i Romerriket. Romerne erobret området cirka år 175 før Kristus, og grunnla kolonier i flere av byene rundt år 50 før Kristus. Romerne forlot Istria på slutten av 400-tallet. Da var halvøya kristnet, og du kan finne flere av disse gamle, vakre kirkene i bevart original stand, ikke bare langs kysten, men også i innlandet.
Porec, historien og arkitekturen fra oldkirken Porec har, i likhet med pavesetet Ravenna, i stor grad religiøs bebyggelse fra 300- og 400-tallet etter Kristus. Det er svært tidlig. Istria-halvøya ble kristnet under romertiden, det vil si år 313, da keiser Konstantin var kommet til makten, og han legaliserte kristendommen med den følge av at de grusomme forfølgelsene av kristne opphørte. 12 år senere gjorde den samme Konstantin kristendommen til statsreligion, sannsynligvis av praktiske grunner: En sympatisk religion med én gud, som lovet frelse til alle som trodde. Dermed fikk han også “nøytralisert” en rekke andre religioner med flere guddommer og mange tvilsomme ritualer, som krevde ofringer av både det ene og det andre. Konstantin lot seg selv kristne ført etter at han ble alvorlig syk i år 337. Han døde i sin hvite kjortel, tegnet på at han var nyomvendt. Euphrasius’ basilika i Porec Kirkeanleggene i Porec omfatter den mest komplette bevarte arkitekturen fra tidlig kristendom, kanskje med unntak av Ravenna. Basilikaen, atriet, dåpskapellet og bispepalasset er enestående eksempler på denne arkitekturen, hvor klassiske og bysantinske elementer er bevart i et unikt miljø. En basilika er en kirke med tre skip, et midtskip og to sideskip med en søylerekke på hver side – alt for å skape et større kirkerom. Bysantinsk stil er noe som hadde sitt opphav i Østromerriket og Bysants – byen som nå heter Istanbul. Det var nettopp Konstantin som skulle bygge Bysants til å bli Romerrikets nye hovedstad. Han utvidet den opprinnelig greske byen til fire gangers størrelse, og bymurene stod ferdige i år 328. Bysantinsk stil kjennetegnes først og fremst ved innvendig dekor med fargerike mosaikker, blant annet i gull. Andre kirker i bysantinsk stil er Hagia Sofia i Istanbul, Marcus-katedralen i Venezia, San Vitale i Ravenna og – altså – Euphrasius’ basilikakirke i Porec.
Porecs tidlige historie Romerriket lå i krig med stammer fra Istria allerede på 200-tallet før vår tidsregning. Pirater fra halvøya bordet romerske skip og forstyrret Romerrikets utvikling, noe man ikke gjorde ustraffet på den tiden. Resultatet var at romerne erobret hele halvøya og anla festningsverk og byer langs kysten. De histriske eller istriske stammene ble fortrengt inn i landet. Også i Porec finnes det rester etter romerne fra omtrent begynnelsen av vår tidsregning. Den romerske, strengt rektangulære byplanen med gatekryss i rett vinkel, er fremdeles i stor grad i bruk her. Noen rester etter templer og tidlige strukturer har overlevd i to tusen år, hvilket er helt utrolig. Bymuren er også delvis fra romertid.